INTET FORLAG
Utdrag fra Dovrefall:
STATSRÅD
På slottet, ikke så langt unna lesesalen på Blindern kom en kortesje kjørende. Klokka hadde blitt 10:53.
Statsministeren satt bak sotede ruter. En lydbok med en fortelling om dollarkollaps og familieforfall fylte ørene hans – han hadde faktisk fått den anbefalt av finansministeren. Bilkortesjen trillet oppover den slapsete grusen i slottsparken. Det snødde enda tettere nå. Han hadde sett ut på julemarkedet som gled forbi: turister i strikketøy som kjøpte belgiske vafler med brunost til frokost. Barrierer var satt opp. En enslig patruljebil stod parkert ved Eidsvolls plass. Politidistriktet brukte så lite penger som mulig inntil nytt budsjett forelå ved årsskiftet.
Bilene rullet inn i bakgården. Han ble sittende litt. Pustet for å manne seg opp. Psykisk forberedelse. Dagens agenda hvilte i fanget. Godt forberedt av støttefunksjonene ved SMK. Mobilinnsyn. Valuta. Trusler fra utlandet. Agendaen var lang – og kongen forsinket. Det pleide han ikke å være.
Han tenkte på julegaver. På renten. På hund, kone, barn, båt, bil og hytte. Heldigvis slapp han å betale for livvakter og firmabil.
Et statsrådsmøte på slottet krevde mørk dress og slips. Ministersalen var allerede fylt. Statsrådene stod etter rang, klare til å følge den faste innmarsjprotokollen.
Han steg ut. De visste alle hva de skulle si selv om det var utdatert.
– Deres Majestet. På vegne av departementet har jeg den ære å foredra om følgende saker. Det stod mer detaljert om formen i regjeringens retningslinjer om statsråd gjeldende fra og med første juni 2000.
Statsministeren var spent. Justisministeren skulle fremme en ny hjemmel for digitalt innsyn i ungdommers mobiltelefoner – fra skyen. En sak med sikkerhetsgrad og forhåndsdrøftet i regjeringskonferanse. Formelt fremmes saken av departementet, men det var hans ansvar. Dokumentmappen inneholdt tilrådinger og forslag til kongelige resolusjoner. Alt stemplet, alt ferdig. Men Kongens reaksjon – den var aldri forutsigbar.
Han likte kongens far Sverre, bedre. Han stilte færre spørsmål.
De måtte vente litt.
Kongen ankom omsider statsrådssalen. Yorking trippet lydløst etter ham.
– God morgen, sa kongen, og satte seg ved bordenden.
Etter at formalia var unnagjort åpnet statsministeren mappen og leste opp:
– Det første gjelder forslag om utvidet adgang til digitalt innsyn i datalagringstjenester som inkluderer fjernaksess. Fulltekst i vedlegg 1a.
– Gjelder det barn? spurte kongen.
– Ungdom. Statistisk høyere risiko. Lavere terskel for…, begynte statsministeren.
– Er det noen forskjell? avbrøt kongen.
Statsministeren hadde hatt lyst til å forklare mer. Lyst til å nevne at de blant annet kunne plukke opp potensielle trusler mot riket lettere. Videre tenkte han det var mest korrekt at han selv, som folkevalgt skulle styre Norge. Men han orket ikke. Bet seg i tunga. Hvis kongen faktisk begynte å tolke lovteksten ordrett og gikk bort fra at Kongen impliserte Kongen i statsråd hadde han lite å stille opp med.
Radiatorene klikket. Ingen svarte. Det snødde fortsatt. Det virket som om Håkon VIII hadde sovet dårlig. Til og med Yorking så trøtt ut.
– Neste, sa kongen.
– Midlertidig suspensjon av handel i norske kroner. Folk har begynt å kalle den peso. Vi må ikke la den devalueres ytterligere. Valutabeholdningen overføres til nasjonal reserve. Statlige rentepapirer klargjøres for utsalg.
– Så vi fryser valutaen? spurte kongen.
– Vi beskytter den, svarte finansministeren. – Ingen kan tukle med noe som ikke omsettes.
Kongen lente seg tilbake. – Og hvor lenge skal dette vare?
Stillhet. Blikk.
Ingen svarte.
Finansministeren leste opp, uten å løfte blikket:
– Midlertidig, som alt annet. Regjeringen foreslår også at alle kontanttransaksjoner, fra og med nyttår, skal registreres i eget skjema – enten digitalt via app eller i papirformat – og vedlegges skattemeldingen. Tiltaket er anbefalt av utvalget for å motvirke svart økonomi.
– I tillegg revideres panteløsningen. Alle innleverte flasker kobles automatisk til husholdningens dagligvarekjøp, for å sikre at ingen panter andres flasker i løpet av et skatteår. Flasker uten dokumentert betalt pant ved anskaffelse kan fortsatt pantes – men utbetalingen tilfaller riket. Folk kan ikke få skattefri gevinst.
Kongen bladde. Tenkte at man like gjerne bare burde innført BankID ved panteautomaten.
– I tillegg innføres en prøveordning med tilsvarende skjema ved kjøp og salg av bruktvarer. Selger pålegges å innbetale 1,5 prosent av salgsbeløpet. Det er avgjørende for rikets stabilitet at vi har oversikt over eierskap – smått som stort. Mange bekker små utgjør et systemisk risikobilde, som de sier.
Kongen lente seg bakover i stolen. Så mot vinduet.
Så løftet han hånden langsomt.
– Så hvis noen selger en brukt brødrister… må jeg få vite om det?
Stillhet i rommet. Sekretæren senket blikket.
– Det handler om systematisk sporbarhet, Deres Majestet, svarte finansministeren.
– Jeg forstår, sa kongen. – Jeg bare… spør.
De neste sakene ble gjennomført i fast rekkefølge. Etter opplesning svarte kongen «ja vel», og saken ble notert. Initialene ble satt med en R for Rex.
Etter siste sak reiste alle seg samtidig. Slik skikken tilsa. Statsministeren holdt blikket til kongen lenger enn vanlig. Han vurderte å be om et ord under fire øyne. Men det ville ikke passe seg. Ikke nå.
Det klarnet litt utenfor og solen gløttet frem. Kongens garde stod i giv akt. Bilene ble klargjort. Statsrådene fant frem frakkene sine som fortsatt var våte. Det myldret på julemarkedet nå.
Statsministeren steg inn i bilen og lydboka fortsatte der den slapp. Han fortsatte juleplanleggingen i hodet, gruet seg til å gå gjennom Oslo City og kjøpe julegaver.
Etter at regjeringen hadde forlatt slottet ble kongen sittende alene ved bordet og slurpet på restene av den kalde kaffesnerken, i koppen med hans eget segl. Yorking hadde sovnet ved føttene hans. Små søte snork og rykninger i beina som om han drømte.
Kongen så mot dokumentbunken én siste gang. En gang hadde de vært papirer med kraft. Nå føltes de som kvitteringer. Papirer han bare signerte på for å få de til å forsvinne, slik at han kunne ta helg.
Håkon Nordheim