Intet Forlag

VISIT VESTVEG

Kongen surfet. Ikke som seg selv, men som en av de anonyme OSINT-kontoene. Den uten bilde. Den med 42 følgere og tolv innlegg, alle om vær, fugler og kirker.

Han åpnet søkefeltet. Tastet:

#vestveg

Han hadde prøvd det tidligere i uka etter en sikkerhetsbriefing – han husket ikke fra hvilket byrå. Ingenting da. Nå: noe annet. Algoritmen ga etter. Videoklipp, kommentarer. Profilbilder med firkanter og linjer. Flagg som vaiet. Satiriske memes. Opptak av folk som brant brosjyrer fra NAV og bilder av et kart hvor Nordsjøen het Vestvegerhav. Noen sto også imot og veivet med norske flagg. De var i mindretall, men de fikk stå i fred.

Han så ned på tastaturet. Løftet hånden. Trykket seg videre. Leste. Skrollet. Svales blogg. Flere hint.

#egersund #arbeidfrihettillit #velkommentilvestveg

En video startet. En ung kvinne i boblejakke, mobilen i hånda. Hun sto foran et nytt skilt på E39 ved Fensfjorden. Det gamle var malt over. Det nye: blått og hvitt, rustent i kantene. Hun lo. Ikke nervøst. Mer som om det ikke angikk henne.

– Vi kjørte bare for å se. Nå står vi fast her, sa hun. I bakgrunnen: teltleir. Fire campingvogner. En mann som kokte kaffe på stormkjøkken.

– De tok passet vårt, men de var hyggelige. Litt sånn... innsjekkingshotell med sikkerhetskontroll. Som om vi hadde reist lenger enn vi trodde.

Kongen husket han hadde klippet snora der en gang.

Han skrollet videre. En turist. Engelsk, kanskje australsk? Caps, skjegg. Så rett i kamera:

– We thought this was still part of Norway. Apparently it’s not. I mean, they gave us bread. And soap. But yeah... weird vibe.

Så gikk han tilbake til bilen med den franske kona og to barn. En gutt på to og en nyfødt. Gutten lekte med en gul gravemaskin i plast på ryggen til forsetet.

Kommentarfeltet var fylt med flagg. Og flammer.

Han så en konto. Visit Vestveg. En nettside med panoramabilder. Turistinformasjon. De syv søstre. Preikestolen. Trollpikken. Kjerag. Alt. Til og med Geiranger – der en slektning en gang hadde giftet seg med en sjaman fra Hollywood og rettighetene ble solgt til høystbydende strømmetjeneste.

Snodig, tenkte han. Inntil nylig hadde de hatet bobilistene. Krevd turistskatt. Snakket om kapasitetsgrense.

Nå ville de ha alt. Selge alt.

Det var det frekkeste.

Han la telefonen ned. Slo på den gamle Compaq Presarioen fra 1998.

Den var fra en tid da han leste forumtråder om personvern, åpen kildekode og DNS-lekkasjer. Teknologiens underverker. Skjulte verdener. Skjøre allianser.

Kryptografi før det handlet om penger. Da det handlet om hemmeligheter.

Han visste at det var så potent at amerikanerne en gang forsøkte å eksportkontrollere det som våpenteknologi – inntil én av forkjemperne tatoverte kildekoden på kroppen og forlot landet.

Nytt søk.

Droneklipp. Ingen tittel. Ingen lyd. Oversiktsbilde av Egersund stasjon. Are? Umulig å si. Kornete bilde. Omrisset lignet.

Han husket Are. Hadde gitt ham en medalje for viktige bidrag i Norges tjeneste. Trivelig fyr. Så hadde han plutselig blitt borte.

Han zoomet inn. To fingre mot glass. Ordensbetjenter? Hva var det? Folk som ble vinket til siden. En kvinne med et barn i hånda. Hun ble sendt videre. Han ble stående.

Kongen svelget. Drakk av glasset på pulten. Lunkent vann. Fra springen.

Et annet klipp: en mann i flanellskjorte.

– Jeg stemte ikke på dette. Men jeg skjønner det nå. Vi har venta på noe. Det kom aldri. Så Erik og Hilde henta det selv.

Han åpnet en ny fane. Tastet navnet på en norsk salme. Gud signe vårt dyre fedreland. Fant et klipp. Ingen kommentarer. Bare en rød varsel trekant:

Innholdet kan være følsomt i enkelte regioner.

Han lente seg tilbake. Lukket øynene. Hørte stillheten fra korridoren. Den svake summingen fra varmepumpen. Yorking ved føttene hans.

Hva sa turistene?

At det var forvirrende. Men spennende. De likte flagget. Det med blomster, nøkler og tre stjerner. De kalte det raw. Bedre enn det kjedelige gamle norske flagget. De tok bilder foran det nye skiltet som om det var en fornøyelsespark.

Han lukket fanene. Skrudde av lyset. Så på skjermen før den ble sort:

«Velkommen til Vestveg. Arbeid. Frihet. Tillit.»